JULEHILSEN FRA VÅR BISKOP JAN OTTO MYRSETH


 

Julens utenkelige mysterium!

 

Et nyfødt barn, født av en ugift kvinne, i en fjern liten by i et fjernt lite land. 33 år seinere døde han som en forbryter på korset som likemann med to mordere. Dette menneskets fødsel blir feiret av millioner over hele verden, fra polhavene til ekvator. Julesalmer bruser på alle tungemål.

Augustus, Kvirinius og Tiberius er døde navn, men navnet Jesus lever, blir elsket og tilbedt over hele jorden.

Hvordan skal dette uforklarlige forklares? Mellom fødselen i Betlehem og døden på Golgata ligger et kort liv på 33 år uten noen av de bedrifter som ellers gjør et navn verdensberømt. Jesus var ikke en stor hærfører, ikke en genial oppfinner eller stor forfatter. Det eneste han skrev var én linje – og den skrev han i sand.

Alt det som gjør et navn stort i menneskers øyne, manglet Jesus. Og likevel stråler Jesu navn over alle andre navn. Hvordan kan det forklares?

Det lar seg ikke forklare om du ikke åpner opp for den dimensjonen som Bibelen forteller om: Tømmermannen fra Nasaret er ingen ringere enn Gud selv! Det lille barnet i krybben er han som alt er blitt til ved. Han er fra begynnelsen av, han er universets skaper og herre.

Av kjærlighet til sin skapning valgte han å bli menneske, han ble en av oss, han tok på seg menneskelig natur. Det var ikke i Roma eller Aten eller Babylon han dukket opp, men i den uanselige, støvete, lille byen Betlehem. Han ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. 

Jesus vokste opp i anonymitet i en snekkerfamilie. Han var ikke en skriftlærd eller en rabbi, men en lekmann, en helt alminnelig jødisk mann. Som trettiåring begynte han å forkynne og det på en måte som vakte oppsikt. Han talte med en autoritet og på en måte som røpet at han faktisk var Gud. Det han sa og gjorde ga trøst til de nedtrykte og håp til de fattige, mens det vakte uro hos makthaverne og forstyrret den alminnelige ro og orden.

Etter oppveksten i Nasaret stod Jesus fram som trettiåring og forkynte at Guds rike var nær. Selv om han ikke etterlot seg egne skrifter, fortsetter historien gjennom de øyenvitnene som vandret sammen med ham. Denne historien fortsetter helt fram til vår tid, og på ulike måter knyttes våre fortellinger og våre liv sammen med hans.

Denne fortellingen om Gud som ble menneske og som lever hos oss, er troens store mysterium. Julens rette tone finner vi i undringen og meditasjonen og lovsangen som blander seg med englenes kor på Betlehemsmarken. La oss bøye oss for mysteriet og tilbe ham som er Gud fra evighet, og som har åpenbart seg i tiden.

Fra ham og ved ham og til ham er alle ting! Ham være ære i evighet.

 

Biskop Jan Otto Myrseth

Tilbake