Flå kirkelige fellesråd > Artikler > Nyheter

Påskeandakt fra prest Arne Jensen

Påskeandakt fra prest Arne Jensen

Jesu oppstandelse – Matteus 28,1-10

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø.
Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene. Da kom Jesus mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» Matteus 28,1-10



Fremtid og håp
Dagene fra Palmesøndag til Påskedag inneholder de største kontraster. Vi er vant til at liv tar slutt. Alle har vi mistet mennesker vi var glad i. Sammen med tårer og savn fulgte vi dem til grav. Påskeuken gjør oss oppmerksom på den motsatte retningen. Den vei som går fra død til liv. Jesus sier det slik: «Den som tror på meg skal leve om han enn dør» (Joh, 11,25).

Også Jesus mistet. Han var vel kjent med sorg. Men Langfredag er det Jesus selv som blir mistet. Denne hendelsen ble forutsagt lenge før den fant sted. Hos Jesaja kan vi lese at «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred» (Jes 53,5). Jesu lidelse og død var ikke tilfeldig, Gud hadde bestemt det slik: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3,16).

Kvinnene som kom for å se til Jesu grav møtte derfor noe helt annet enn forventet. Da de oppdaget at graven var tom visste de ikke hva de skulle tro. Men engelen som rullet stenen til side ville berolige dem og sa: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa» (Matt. 28,5).

Også i dag kan mennesker oppleve at påskeevangeliet kommer litt brått på. Det at det finnes en oppstandelse fra de døde bryter med alle naturens og logikkens lover. Men det er nettopp dette som er det spesielle ved Guds ord. Det varsler noe nytt!

«Se, jeg gjør alle ting nye» sier Jesus (Åp. 21,5). Jesu død og oppstandelse bringer noe revolusjonerende nytt inn i denne verden. Et budskap som sprenger alle grenser for hva vi trodde var mulig. Til de mørke avsnittene i livet vårt taler Jesus om seg selv som verdens lys. Til synden i livet vårt for kynner Jesus at det finnes tilgivelse. Til alle som føler at de har gått seg vill, omtaler Jesus seg selv som Veien. Til de som strever med å velge hva de skal bygge livet sitt på, sier Jesus at han er Sannheten. Til alle rådville sier Herren, «Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud» (Jes. 42,10).

Påskebudskapet minner oss om at det finnes et unikt håp. En vei ut av alt det uønskede i våre liv. Derfor gjør troen på Jesus en dramatisk forskjell i et menneskes liv. Det å forstå livet i lys av evigheten får oss til å se resten av verden og menneskene og tiden i et helt nytt lys. Det er bakgrunnen for at troen på Jesus kan fylle oss med en indre, gudgitt fred. En fred som er uavhengig av hvordan vi har det rent ytre sett.

Jeg hørte en kvinne fortelle om sitt møte med Jesus. I jakten på en dypere mening med livet forteller kvinnen at hun hadde en fortid med alternativ, religiøs tro. I en vanskelig tid ropte hun til Gud og sa at hun ikke lenger orket å leve med usikkerhet rundt disse spørsmålene.

Da fikk hun for sitt indre blikk se en grønn slette og en åpen grav. En stein var rullet bort fra graven og et sterkt lys lyste inn fra siden. Deretter hørte hun disse ordene bli sagt: «Min død er din oppstandelse!»

Der og da kom kvinnen i berøring med en fred som hun aldri hadde kjent maken til, forteller hun, og vitner om sitt nye, kristne liv. Det er dette livet påsken minner oss så sterkt om. Jesus døde for at vi skal få leve. «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sier han (Joh. 8,36). Allerede i det gamle testamente blir vi gjort oppmerksom på dette: «Det er håp for din fremtid, sier Herren» (Jer. 31,17).

Arne Jensen







Del denne artikkel på e-post

izmir escort izmir escort izmir escort izmir escort denizli escort antalya escort antalya escort antalya escort ankara escort ankara escort izmir escort izmir escort